Fire generasjoner
Brygga rakrygga, vill og vellaga
Bak selskapet vi i dag kjenner som Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk ligger en 125 år lang historie om en lokal, tradisjonsrik familiebedrift.
I 1900 tok lokale initiativtakere i Røros grep og etablerte Røros Mineralvannfabrikk AS, med Oliver Langen – bedre kjent som Brus-Oliver – som bestyrer. Fabrikken holdt til i lokaler på Flanderborg 11. Etter noen år overtok Brus-Oliver virksomheten og flyttet den til Nedre Flanderborg 2, ved Hitterelva. Røros Mineralvannfabrikk ble drevet som en selvstendig bedrift fram til 1981.
I 2011 tok en gruppe lokale ildsjeler, med fjerde generasjon etter Oliver Langen blant eierne, initiativet til å starte opp igjen virksomheten under navnet Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk AS. I dag er selskapet et aktivt lokalt mikrobryggeri som produserer øl, brus og bærdrikker – både med og uten alkohol.
Startet med avholdsfolk
Brus-Oliver var oldefaren til Dag Aadne Langen Sandbakken. Han forteller at Oliver, sammen med sin kone og barna, bodde i andre etasje i huset ved Hitterelva. På en spesielt god dag kunne dagsproduksjonen nå opp mot 400 flasker. Røros Mineralvannfabrikk produserte kun brus – aldri alkohol – og ifølge Dag Aadne var både Oliver og kona overbeviste avholdsfolk. I dag er Dag Aadne nestleder i styret for den over 125 år gamle familiebedriften.
– Den gang ble brusen laget på gamlemåten – håndlaget fra essens, forteller Dag Aadne.
Flaskene ble fylt og korket for hånd med ekte kork, som deretter ble bundet fast med hyssing for å hindre at de spratt opp. Han forteller at mineralvannfabrikken hadde et bredt produktsortiment på den tiden.
– Det var en brusfabrikk, men de laget også øl: enebærøl og husholdningsøl. Det skulle egentlig være alkoholfritt, men det er godt mulig at det snek seg inn en liten prosent alkohol her og der, sier han med et smil.
Krigsårene og en ny fabrikk
I 1938 overtok Ole O. Langen – bedre kjent som «Brus-Ole» – virksomheten, og drev den gjennom krigsårene fram til sin død i 1954. I 1948 kom neste generasjon inn i bildet. Dag Aadne far, Erik Sandbakken – populært kalt «Brus-Erik» – tok over driften sammen med sin kone Gunnvor Langen Sandbakken, datteren til Brus-Ole.
– Min far hadde erfaring som handelsbetjent i Rendalen, og hadde jobbet både i butikk og som selger i Oslo-området. Han var en ekte kremmer, forteller Sandbakken.
Da Brus-Erik flyttet til Røros, var fabrikken i ferd med å etablere seg i nye lokaler i Johan Falkbergets vei. I det treetasjes bygget ble det plass til fabrikk, kontorer, lager og bolig.
Den nye fabrikken ble reist av Brus-Erik sammen med Bjarne og Kåre Langen, som også var barnebarn av Brus-Ole. Her ble det installert moderne maskiner for sin tid, noe som muliggjorde en produksjon på opptil 800 flasker per dag.
Distribusjonsnettet etableres
Brus-Erik var selger av natur, og kjøpte seg en gammel lastebil som han brukte til å reise rundt og selge brus direkte fra bilen. Ganske raskt bygget han opp et distribusjonsnett som strakte seg fra Rendalen i sør, via Alvdal og Tynset, videre til Folldal, Tolga, Os, Røros, Brekken – og helt opp til Holtålen i nord. Etter hvert ble også kjente merkevarer som Asina og Happy Cola en del av sortimentet.
Kåre Langen og Erik Sandbakken, med den karakteristiske brusbilen, ble et velkjent syn i bybildet utover 1950-tallet. I bakgrunnen sees den nybygde Røros Mineralvannfabrikk, med brusproduksjon i sokkeletasjen og bolig i etasjene over.
Framtidens teknologi
Brus-Erik sikret seg i tillegg eksklusive distribusjonsavtaler for øl – og senere også brus – fra E.C. Dahls og Aktiebryggeriet i Trondheim, samt Hamar Bryggeri. Sør for Tolga dominerte Hamar Bryggeri, mens Trondheimsbryggeriene tok over lenger nord.
– Faren min var tidlig ute med det meste, forteller Dag Aadne.
– Allerede rundt 1960 begynte vi med EDB-behandling. Ordrene ble punchet inn på hullbånd, som brusbilen tok med til regnesentralen på NTH på morgenen. Når bilen returnerte, hadde den med ferdig utskrevne fakturaer i konvolutter. Dette var såpass innovativt at både Hansa og Ringnes kom på besøk for å se nærmere på løsningen.
Øl-monopol på Røros
– På den tiden var det øl-monopol på Røros, og det var vi som sto for utsalget i Johan Falkbergets vei. Alle som skulle ha en flaske øl måtte komme dit, forteller Sandbakken.
Monopolet varte helt fram til 1970-tallet, da dagligvarebutikkene fikk tillatelse til å selge øl over disk.
– Frem til 1960-tallet ble brus sett på som en luksusvare. For vanlige folk var det noe man unnet seg til jul eller bursdager. Men utover 60- og 70-tallet fikk folk bedre økonomi, og brus ble noe man kunne kjøpe til helgekosen – eller når som helst. Sammen med økende turisme bidro dette til en kraftig vekst i omsetningen, sier Sandbakken.
På bildet vises Brus-Erik i kjent stil: med motorsykkelen fullastet med brus.
Mot nyere tider
Etter hvert ble lokalene i Johan Falkbergets vei for trange, og på begynnelsen av 1960-tallet ble en ny bygning reist – den som i dag huser Kiwi – for å gi plass til videre drift. Samtidig la bedriften ned egen produksjon og gikk over til å bli en ren distributør for E.C. Dahls bryggeri, som da hadde overtatt Aktiebryggeriet i Trondheim, samt Hamar Bryggeri. Begge bryggeriene ble senere en del av Ringnes.
I 1981 tok det hele slutt for denne epoken. Distribusjonen i distriktet ble overtatt av E.C. Dahls, og senere Ringnes, med Jørn Ketil Sandbakken som avdelingsleder. Det skulle gå nesten tre tiår før selskapets moderne historie begynte. I 2009 ble Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk AS etablert.
– Vi bestemte oss for å starte et lite bryggeri i kjelleren på Vertshuset. Vi kjøpte inn utstyr og begynte å brygge for hånd. Tanken var at ølet skulle gå rett i en kran på Vertshuset og tappes der, forteller Dag Aadne.
– Det var fryktelig tungvint, selvfølgelig, men utrolig morsomt.
Røros Food & Beverage Group
Blant initiativtakerne til opprettelsen av det nye selskapet var hotelldirektør Mikael Forselius, Galåvolden Gård og Røros Hotellgruppen. Dag Aadne og Jørn Ketil Sandbakken, begge etterkommere av Brus-Ole, var også med som eiere.
I starten ble all produksjon solgt direkte fra kran på Vertshuset. Etter et par år ble det inngått en avtale om leieproduksjon hos Atna Øl, noe som gjorde det mulig å tilby flaskeøl i butikker over hele landet. Dette skjedde samtidig med fremveksten av Rørosmat og den nasjonale mikrobryggeribølgen, der småbryggerier dukket opp i rask takt.
– Tanken den gang var at vi skulle bli drikkeleverandøren til Rørosmat-konseptet, forteller Sandbakken.
Store ambisjoner
– Etter hvert vokste ambisjonene, forteller Dag Aadne videre.
I 2013 ble Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk AS en del av Røros Food & Beverage Group AS.
Et nytt bryggeri med større kapasitet ble bestilt, og i 2015 startet selskapet produksjonen i nye og moderne lokaler i Havsjøveien – der bedriften fortsatt holder til.
Planene var omfattende: Selskapet skulle ikke bare brygge øl, men også produsere syltetøy, tyttebærketchup, majones, flaskevann fra Glåmos – og i tillegg drive en delikatessebutikk i Kjerkgata.
– Det var mange ideer og store investeringer, men inntektene uteble. Det viste seg at det ikke var bærekraftig å satse på så mange ting samtidig, forteller Sandbakken.
En visjon om å brygge rakrygga
I 2019 ble det tilført ny kapital, og selskapet la om kursen med et tydeligere fokus på kjernevirksomheten: drikkevarer. Med satsing på øl, brus og ikke minst bærdrikker laget av lokale råvarer fra eget bærmottak, kombinert med nytt design, overgang fra flasker til bokser og landsdekkende distribusjon gjennom Rørosmat, begynte virksomheten å vokse igjen.
Siden den gang har selskapet bygget videre på stolte, lokale tradisjoner. I dag er det syv dedikerte ansatte som, sammen med eiere og styret, viderefører en 125 år lang historie med drikkevareproduksjon på Røros.
